City Hall-klokken: Arne Jacobsens rådhusklokke uten tall

De fleste klokker du kan henge opp hjemme, er tegnet for å selges. City Hall-klokken ble tegnet for å monteres, som ett av mange elementer i en offentlig bygning, og den bakgrunnen forklarer fortsatt den nakne urskiven og måten den sitter på veggen. Denne artikkelen følger designet tilbake til opphavet, ser på hvorfor det mangler tall, og viser hvordan dagens størrelser henger sammen med den opprinnelige ideen.

En arkitekt som tegnet hele bygningen

Arne Jacobsen (1902–1971) var utdannet arkitekt og arbeidet som arkitekt hele karrieren, men han stoppet sjelden ved veggene. På de store oppdragene tegnet han møblene, lampene, dørhåndtakene, bestikket og tekstilene, slik at hver gjenstand en besøkende tok i, hørte til den samme tankegangen. Klokkene hans kom ut av den samme vanen: de ble tegnet som innredning til bygninger han allerede arbeidet med.

Rådhusoppdrag var en del av dette arbeidet. Et rådhus er en bygning som betjener publikum hele dagen: folk står i kø, venter på avtaler, sitter i bystyremøter og skynder seg mellom kontorene. I en slik bygning er ikke en klokke pynt. Den er en del av utstyret, like nødvendig som skilting eller belysning.

City Hall-klokken hører til denne delen av Jacobsens arbeid. Navnet forteller hvilken type oppdrag den ble tegnet for: en klokke til veggene i en kommunal bygning, spesifisert av arkitekten som en del av interiøret og ikke valgt fra en katalog i ettertid. Rosendahl, som produserer Arne Jacobsen-klokkene i dag, beskriver dagens design som tro mot de opprinnelige tegningene.

En urskive redusert til streker

Ser du på urskiven, legger du først merke til det som mangler. Det finnes ingen tall, ingen merkenavn som konkurrerer med viserne, og ingen sekundskala trykt langs kanten. Timene er markert med enkle streker, og viserne er slanke og mørke mot en rolig flate. Rosendahl oppsummerer Jacobsens syn i én setning: en klokke skal vise tiden og ingenting mer.

Den reduksjonen gir praktisk mening i en offentlig bygning. De fleste leser en klokke ut fra vinkelen på viserne, ikke ut fra tallene, så tall gir visuell tyngde uten å tilføre mye informasjon. Streker er lette å lese på tvers av et rom, de holder urskiven rolig ved siden av annen skilting, og de knytter ikke designet til en bestemt skrifttype. En urskive med tall sier noe om perioden den ble skrevet i. En urskive med streker sier svært lite, og det er derfor City Hall-skiven fortsatt ser moderne ut flere tiår senere.

Det skiller også City Hall fra resten av familien. Jacobsens andre klokker går andre veier: Roman har tall skåret i samme tykkelse som viserne, mens Bankers har sine egne streker og slanke visere. Hvis du veier dem mot hverandre, setter guiden vår til Arne Jacobsens veggklokker Bankers, Roman, Station og City Hall de fire urskivene side om side.

En kasse som lar klokken sveve

Den andre avgjørende detaljen er kassen. Veggklokkene har en kasse i aluminium med et konkavt mineralglass foran, og sammen gir de hele klokken inntrykk av å sveve like foran veggen. I en rådhuskorridor hjelper den avstanden klokken til å fremstå som et instrument og ikke som en malt sirkel. Hjemme gir den gjenstanden en skyggelinje og en lett dybde som en flat klokke ikke har.

Dybdene er beskjedne. City Hall Wall clock Ø21 cm er 5,4 cm dyp, City Hall Wall clock Ø29 cm er 6 cm dyp, og City Hall Wall clock Ø16.5 cm white/black er 5 cm dyp. Det er nok til å skape den svevende effekten uten at klokken stikker klosset ut i en gang.

Størrelser og farger i dag

Designet produseres i tre veggstørrelser og én bordversjon. Opplysningene nedenfor er hentet fra produktspesifikasjonene.

Den hvite/svarte versjonen er den klassiske: en lys urskive med mørke streker og visere. Den grønne og den blå utgaven er hentet fra Jacobsens egen fargepalett og brukes på både urskive og kasse, slik at klokken fremstår som én farget skive med strekene og viserne tegnet på. Denne ton-i-ton-utgaven er en nyere tolkning, men den holder urskiven like stille som originalen.

Fra vegg til skrivebord

City Hall Table clock Ø11 cm krymper den samme strekskiven til elleve centimeter og setter den på en slank metallfot. Foten er et bevisst nikk til Jacobsens møbler: de tynne beina minner om stolene Myren og Syveren, slik at klokken tar arkitektens møbelspråk med seg til skrivebordet eller nattbordet. Bordversjonen fungerer som vekkerklokke, med slumrefunksjon og lyssensor, og finnes i svart eller sandbeige.

Det er den eneste delen av serien som aldri handlet om en offentlig vegg. Det som knytter den til rådhusklokkene, er urskiven: de samme strekene, de samme slanke viserne og den samme motviljen mot å legge til noe som ikke hjelper deg å lese tiden.

Å leve med en klokke tegnet for en bygning

Fordi City Hall-klokken ble tenkt som en del av arkitekturen, fungerer den best når den behandles slik. Heng den der en klokke faktisk er nyttig: over en kjøkkendør, i enden av en gang, rett overfor et skrivebord. Ø29 cm er lett å lese i en åpen stue med spiseplass, Ø21 cm passer på en kjøkkenvegg eller i et arbeidsrom, og Ø16,5 cm får plass på smale flater, for eksempel et veggfelt mellom to dører i gangen. Gi den fri vegg rundt seg, så skyggelinjen under kassen får virke, og unngå å omgi den med rammer i omtrent samme størrelse.

Stellet er enkelt: tørk av glasset og kassen med en tørr, myk klut. Urverket går på batteri, så klokken kan henge på hvilken som helst vegg uten stikkontakt i nærheten.

Hvis strekskiven på City Hall passer rommet ditt, viser de andre Jacobsen-designene hvordan den samme arkitekten besvarte spørsmålet med tall og andre proporsjoner. Se hele kolleksjonen Arne Jacobsen Clocks for å sammenligne alle urskiver og størrelser.