OE Quasi: Olafur Eliassons geometri i lys

De fleste pendler skjuler lyskilden inne i en skjerm. OE Quasi Pendant Light gjør noe merkeligere: den bygger et åpent bur av geometri rundt en hvit kjerne og lar deg se rett gjennom det. Denne artikkelen forklarer hvordan Olafur Eliassons design for Louis Poulsen fra 2019 faktisk fungerer, og hva slags rom en lampe på 755 mm i bredden og 46,7 kg krever.

En kunstners lampe, ikke en lysdesigners

Olafur Eliasson er først og fremst kjent som kunstner. Arbeidene hans handler gjerne om lys, persepsjon og hvordan betrakterens posisjon endrer det man ser, og han har lenge vært opptatt av geometri som et verktøy for dette: polyedre, speilede former, mønstre som aldri helt gjentar seg. Navnet Quasi peker i den retningen: ordnede strukturer som virker regelmessige fra én vinkel og urolige fra den neste.

Louis Poulsen har for vane å samarbeide med folk som tenker på lys som et materiale snarere enn en vare. Poul Henningsen brukte flere tiår på å forfine skjermer slik at pæren aldri var synlig, og resultatet ble de lagdelte bladene i PH Artichoke Pendant Lamp. Eliassons samarbeid med selskapet, lansert i 2019, springer ut av samme instinkt, men ender i et helt annet svar. I stedet for å gjemme lyskilden bak lag på lag fordeler OE Quasi mange små lyskilder rundt en ramme og retter dem alle innover.

To legemer, det ene inne i det andre

Konstruksjonen er lettest å forstå som to platonske legemer plassert inne i hverandre. Den ytre rammen er et stivt ikosaeder: tjue trekantede flater som møtes i tolv hjørner, utført i klarlakkert, beiset aluminium. Inne i den henger et dodekaeder i polykarbonat, satt sammen av tolv femkantede flater. Geometrisk er disse to formene hverandres dualer, som betyr at hjørnene på den ene står på linje med flatene på den andre. Det er derfor den indre formen ser ut til å sveve midt i den ytre i stedet for å sitte klosset inne i den.

Aluminiumet er det synlige skjelettet. Den beisede, klarlakkerte overflaten beholder metallets egen grå glans i stedet for å dekke den med maling, så kantene fremstår som fine sølvlinjer mot taket. Dodekaederet bærer en matt hvit reflektor i midten av hele konstruksjonen. Nedenfra eller fra siden ser du trekanter som overlapper femkanter, og mønsteret endrer seg for hvert skritt du tar rundt lampen.

Dette er det viktigste å forstå før du velger den. OE Quasi har ingen egentlig forside. Gå forbi den i en trapp eller rundt et spisebord, og komposisjonen forskyver seg hele tiden, som er nøyaktig den effekten Eliasson var ute etter.

Slik skapes lyset

Tolv LED-er er bygget inn i rammens indre hjørner, én i hvert hjørne av ikosaederet. I stedet for å lyse utover i rommet sender de lys inn i lysledere som løper langs rammens kanter, og dette lyset rettes mot den matte, hvite reflektoren i midten. Reflektoren sender det deretter ut igjen i alle retninger.

Resultatet er et mykt, sfærisk lys uten et sterkt punkt man må myse mot. Fordi ingen LED peker mot betrakteren, er OE Quasi behagelig å se på selv i øyehøyde, noe som er uvanlig for en lampe med så mye lys. Det betyr også at lampen gløder som et helt objekt: rammen fanger lys langs kantene, reflektoren fremstår som en lysende kjerne, og rommet får et jevnt lysteppe i stedet for en kjegle.

Lyskilden er en integrert LED på 118 W, tilgjengelig i 2700 K eller 3000 K. Den varmere 2700 K passer i hjem og til middager om kvelden; 3000 K er litt friskere og fungerer godt i gallerier, lobbyer og rom med mye dagslys. Dimming skjer via Dali eller trådløs Bluetooth, valgt når du konfigurerer lampen. LED-driveren er bygget inn i takkoppen i stedet for i selve lampen, slik at geometrien holdes ren, og lampen er klassifisert IP20 for innendørs bruk. Den henger i en 4 m hvit tekstilledning med wire, og takkoppen følger med.

Laget for å kunne tas fra hverandre

Eliassons studio har i mange år gjort miljøtenkning til en del av praksisen sin, og OE Quasi tar dette med inn i objektet. Rammen er laget av 90 % resirkulert aluminium. Like viktig er det at lampen er designet for demontering, slik at enkeltdeler kan repareres, byttes ut eller resirkuleres når de er utslitt, i stedet for at hele lampen kastes.

For en lampe i denne størrelsen betyr det også noe rent praktisk. En pendel som veier 46,7 kg og henger midt i et rom, er en langsiktig installasjon. Å vite at den kan vedlikeholdes del for del, er en god grunn til å behandle den som en permanent del av arkitekturen.

Størrelse, vekt og hvor den hører hjemme

Tallene setter rammene. OE Quasi måler 755 mm i bredden, 896 mm i høyden og 755 mm i lengden, og veier 46,7 kg. Det er en stor lampe uansett målestokk, og vekten er det første du må planlegge rundt. Et takpunkt som uten problemer bærer en vanlig pendel, tåler ikke nødvendigvis denne, så festet bør kontrolleres av en elektriker eller bygningsfaglig ekspert før lampen henges opp.

Visuelt trenger den luft. Fordi designet er ment å ses fra mange vinkler, fungerer det best der folk kan bevege seg rundt det og se på det fra ulike høyder:

• Over et romslig spisebord. Et langt eller stort rundt bord gir lampen en fri sone under seg, og det blendfrie lyset gjør at gjestene kan se opp uten ubehag.
• I et trapperom. På vei opp trappen ser du lampen nedenfra, fra siden og til slutt ovenfra, noe som passer den skiftende geometrien godt.
• I et rom med dobbel takhøyde eller en entréhall. Her får høyden på 896 mm puste, og lampen fremstår som en skulptur både fra gulvet og fra galleriet.
• I hoteller og offentlige interiører. Lobbyer, restauranter og resepsjoner med høyt under taket gir størrelsen den rette sammenhengen.

I et rom med vanlig takhøyde og et lite bord vil OE Quasi virke trang. Hvis rommet ditt er mer beskjedent, men du ønsker en geometrisk pendel, er Patera Pendant av Øivind Slaatto en nyttig sammenligning. Også den bygger en kule av gjentatte celler, her rombeformede celler ordnet langs en Fibonacci-spiral, og den finnes i fire størrelser fra Ø 300 til Ø 900 mm, der den minste veier 4,3 kg. Artikkelen vår om hvordan Pateras Fibonacci-skjerm fungerer forklarer det designet i detalj.

Å leve med OE Quasi

Til daglig oppfører lampen seg mindre som en lysarmatur og mer som et fast kunstverk som tilfeldigvis lyser opp rommet. Avslått er den en sølvtegning i luften, og den beisede aluminiumen fanger opp dagslyset fra vinduene. Påslått og dimmet ned gløder den hvite kjernen, og kantene blir til tynne lysstriper. På full styrke lyser den opp et stort bord eller en hall jevnt, uten skygger fra en skjermkant.

Velg 2700 K hvis lampen hovedsakelig skal brukes om kvelden i et hjem, og 3000 K hvis den deler rommet med mye dagslys eller kjøligere arkitektonisk belysning. Velg Dali-dimming hvis bygningen allerede har et lysstyringssystem, og trådløs Bluetooth hvis du vil styre lampen uten ekstra kabling.

Ved siden av PH Artichoke blir sammenligningen lærerik. Begge er store pendler fra Louis Poulsen som trenger plass, og begge nekter å vise deg en naken lyskilde. Henningsen løser det med 72 lagdelte blader; Eliasson med to legemer inne i hverandre og lys som vandrer langs kantene. Hvis du vurderer flere markante lamper til et stort rom, kan du se hele utvalget av Pendant Lamps for å sammenligne OE Quasi med de andre skulpturelle designene.