Kay Bojesens livgardist og vaktbu: kongens garde i tre

Kay Bojesens livgarde er en av få danske leker som voksne kjøper til seg selv. Her ser vi nærmere på hva gardistene og vaktbua deres egentlig er: hvordan figurene bygges av dreid bøk, hvordan de malte uniformene fungerer, og hvordan familien spenner fra en mini på 18,5 cm til en fanebærer som er høyere enn et lite barn.

En garde født i 1942

Kay Bojesen (1886–1958) var utdannet sølvsmed, arbeidet for Georg Jensen og brukte mesteparten av karrieren på bestikk og korpusarbeider før han gikk over til tre. Tredyrene og figurene hans sprang ut av den samme overbevisningen som preget sølvet: en gjenstand skal være vennlig mot hånden og ærlig om materialet. Livgarde-serien er fra 1942, da Danmark var okkupert av Tyskland, og motivvalget var ikke nøytralt. Den Kongelige Livgarde, som står vakt ved Amalienborg slott i København, var et daglig symbol på monarkiet, og en liten gardist i tre bar en stille nasjonal stolthet inn i stuer og barnerom.

Bojesen var også en praktisk leketøysmaker. Figurene skulle løftes opp, flyttes rundt på gulvet og veltes, og dagens utgaver fra Rosendahl Design Group holder fast ved den tanken. Stellrådene er korte og fornuftige: hold dem unna direkte sollys og tørk dem av med en tørr, myk klut.

Dreide kropper, malte uniformer

Ser du nøye på en av gardistene, kan du lese hvordan den er laget. De runde delene er dreid på dreiebenk: den høye bjørneskinnslua, hodet under den og den slanke halsen som forbinder dem med kroppen. Overkropp, armer og ben er flate, kantede klosser av bøk, rent skåret og satt sammen slik at armene henger litt ut fra brystet. Ingenting er skåret ut i realistisk form. Karakteren kommer nesten bare fra malingen, lagt på i flate fargefelt med skarpe kanter der ett felt møter det neste.

Den arbeidsdelingen er selve poenget med designet. Den dreide lua og hodet gir hver figur en myk, gjenkjennelig silhuett som leses på tvers av rommet; malingen står for detaljene du ser på nært hold: den blanke svarte bjørneskinnslua, den røde jakken, de blå buksene med en tynn hvit stripe, de hvite hanskene og de svarte støvlene. Ansiktet er ubehandlet tre med to små prikker som øyne. Uten malt munn blir uttrykket åpent og litt lekent snarere enn strengt, og det er glimtet i øyet som Rosendahl selv beskriver.

Bøk er et godt valg til dette. Det er et tett, lyst løvtre som lar seg dreie rent og tar maling jevnt, så fargen legger seg glatt i stedet for å trekke inn i åpne porer. Det er også hardt nok til å tåle lekens støt bedre enn et mykere treslag.

De små figurene: gevær, sabel og flagg

Den lille størrelsen er der de fleste samlinger begynner. Guardsman with gun small red/blue/white og Guardsman with sword small red/blue/white har nøyaktig samme kropp: 22,5 cm høy, 7 cm bred og 5 cm dyp, og 0,16 kg hver. Forskjellen ligger i hånden. Geværfiguren er den menige på post, med et gevær i umalt bøk holdt loddrett langs siden og hvite remmer i kryss over brystet. Sabelfiguren er offiseren: ingen kryssremmer, en rad knapper nedover jakken og en liten sølvfarget sabel i hånden. På dansk heter de to nettopp «menig» og «officer». Stilt side om side utgjør de den minste paraden som finnes.

Standard-bearer small red/blue/white er figuren som endrer proporsjonene i en gruppe. Den bærer et dansk flagg i stoff, med brodert hvitt kors, på en slank trestang, som løfter totalhøyden til 29,5 cm og dybden til 10,5 cm, med en bredde på 7 cm og en vekt på 0,165 kg. På en hylle gir den en rekke gardister en tydelig leder og et loddrett innslag av rødt og hvitt over bjørneskinnsluene.

En tambur (Drummer) hører også med i den lille serien, med mål 22,5 x 7 x 8,5 cm: samme høyde som gardistene, men dypere på grunn av trommen foran kroppen. Med gevær, sabel, flagg og tromme blir de små figurene et komplett lite korps.

Vaktbua

En gardist trenger et sted å stå. Sentry box H36 cm red/white er en treutgave av vaktbuene på Amalienborg: en høy, mangekantet rød søyle med buet åpning, spisst tak med hvit spir, hvite lister ved foten og takskjegget og et kronet kongemonogram i gull på taket. Den er 36 cm høy, så en liten gardist står inne i den med god plass over lua. En annen utgave, Sentry-box King Frederik X, bærer monogrammet til den danske kongen som besteg tronen i januar 2024; den er også 36 cm høy, 10 cm dyp og veier 0,35 kg.

Vaktbua endrer hvordan figurene vises fram. Alene er en gardist på 22,5 cm en pyntegjenstand; plassert i døråpningen til bua si blir han en liten scene, og paret tar seg godt ut i en dyp vinduskarm, på et konsollbord i gangen eller oppå en bokhylle. Den er også et fornuftig utgangspunkt for en gave som kan vokse, siden bua inviterer til en gardist til, og så en fanebærer.

Fra mini til 154 cm: det store spranget

Fanebæreren er figuren som viser hvor langt livgarden kan skaleres. Samme design finnes i fire størrelser, og trinnene er ikke forsiktige:

Spranget fra liten til mellomstor mer enn dobler høyden, og fra mellomstor til stor dobles den igjen. Med sine 154 cm når den store fanebæreren omtrent til skulderhøyde på en voksen og veier 10,5 kg, så den slutter å være noe du løfter opp og blir noe du plasserer, som et møbel. Det er den dreide konstruksjonen som får dette til å fungere: de samme sylindrene, kulene og flate malte feltene som ser pertentlige ut på 29,5 cm, blir til kraftige, nesten arkitektoniske former i full størrelse. Få lekedesign tåler en slik forstørrelse uten å virke oppblåste.

Å leve med en gardist i tre

Behandle figurene som malt tre, ikke som skjørt porselen. De er laget for å håndteres, og små støt hører med til livet i et familiehjem. De to praktiske fiendene er sol og vann: direkte sollys bleker malingen over tid, og figurene tåler ikke oppvaskmaskin, så en tørr, myk klut er alt rengjøringen de trenger. Hold de større størrelsene unna radiatorer, som med alt massivt tre.

Når det gjelder plassering, tenk i grupper og høyder. To små gardister på hver side av en vaktbu gir en symmetrisk komposisjon som passer på en peishylle. En enkelt fanebærer gjør mer alene enn en overfylt rekke. Vil du ha ett stykke med virkelig tyngde, hører den mellomstore eller store fanebæreren hjemme på gulvet, ikke på en hylle. Samlere av Bojesens dyr vil se at gardistene står naturlig ved siden av dem; historien om den bredere leketradisjonen fortelles i artikkelen vår om Kay Bojesen Monkey.

Vil du se resten av garden sammen med dyrene og fuglene, kan du bla gjennom kolleksjonen Wooden Figures.